Vi har oss selv å takke

Da dommen i EFTA-domstolen over hjemfallsretten var avsagt, sendte Vannbevegelsen ut følgende pressemelding.

(Etter pressemeldingen følger Vannposten nr. 36 juli 2007.)
Tema: Norsk vannkraft på utenlandske hender?

Pressemelding

Avgjørelsen i EFTA-domstolen dramatisk, men ingen overraskelse

– Avgjørelsen i EFTA-domstolen er dramatisk, men kom ikke som noen overraskelse, uttaler Trude Malthe Thomassen, daglig leder i Vannbevegelsen. – ESA har tidligere kritisert hjemfallsordningen som et hinder for etableringsrett og fri flyt
av kapital.

Vi kan takke oss selv

– Avgjørende for hjemfalls-saken er at Norge selv har gått foran og
liberalisert strømforsyningen. EU har i flere år vist til Norge som et
foregangsland når det gjelder liberalisering!

– EU-kommisjonen har gitt uttrykk for at hjemfallsregimet kunne beholdes om ikke Norge hadde liberalisert strømproduksjonen. I en markedsliberalisert sektor vil de fire "friheter" gjelde med juridisk konsekvens.

– Nå er det for sent å snu. Vår energilov er blitt en del av EØS-avtalen gjennom El-direktivene og Energimarkedspakken. – Den siste vedtok nylig vår sittende regjering. Den bør derfor ikke være overrasket!

Rundt 90% av vannkraften er offentlig. Blant de 10% som er private er noen
unntatt fra hjemfall. De resterende 6,5% av vannkraftverkene som er
underlagt hjemfall, blir nå avgjørende for eierskapet til norske
vannressurser for all fremtid!

Angår også retten til drikkevann

Det gjelder også i en viss utstrekning retten til drikkevann, siden
konsesjoner for drikkevannsuttak gis til kraftverk i samme vassdrag. – Dette
er blitt praksis gjennom Vannrammedirektivet, som også nylig er vedtatt av
den sittende regjering. Regjeringen overrasket? Da leser den ikke
høringsuttalelsene.

– Energiloven av 1990 overlot strømforsyningen til markedet –  et europeisk
marked. El-direktiv I fra 1999 gjorde loven til en del av EØS-avtalen.
El-direktiv II og Energimarkeds-pakken, som gir EU ennå mer makt over vår
strømforsyning, ble vedtatt 7. april i år.

– Regjering etter regjering, uavhengig av farge, har siden 1980-tallet lagt
strømforsyningen til rette for kommersialisering. Nå står evigvarende
kontroll og eierskap for tur.

– Vårt eget Statkraft har kjøpt seg inn i blant annet atomkraft. Har norsk statlig praksis på denne måten forrådt  våre egne evigvarende ressurser, spør Malthe Thomassen.

– Det er imidlertid et høyst berettiget spørsmål om våre evigvarende vannressurser over hodet kan eies og om de kan sammenlignes med kullkraft, gasskraft- eller atomkraftverk.

– Skal vi redde vannressursene ser det ut til at vi snarest mulig må si opp EØS-avtalen, avslutter Thomassen.

VANNPOSTEN

Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN
Folkebevegelsen for bevaring av vann som fellesgode
NR. 36      juli     2007   
TEMA :       

Norsk vannkraft på utenlandske hender? Hjemfall

Siden vannkraftutbyggingens barndom for rundt 100 år siden har vi hatt ”hjemfall” på privateide vannkraftverk. Det innebærer at befolkningen v/staten er sikret at vannressursene ikke kan eies av enkeltpersoner eller private selskaper i all fremtid, men skal leveres vederlagsfritt til staten etter 60 år. Begrunnelsen er at vannet og vannkraften er evigvarende og en naturressurs ingen bør kunne eie. Hjemfallsregimet har imidlertid modifikasjoner, som sørger for at eierne kan forlenge konsesjonstiden. Til gjengjeld har – inntil nylig – bare ca. 10% av vannkraftproduksjonen vært eid av private; hovedsakelig Elkem og Hydro. Og bare halvparten av dem igjen er berørt av hjemfall. Privateid vannkraft har vært knyttet til kraftkrevende industri. 90% av vannkraften er i offentlig eie:

ca. 45% eies av kommunerca. 45% eies av staten v/Statkraft ASca. 10% eies av private, halvparten av disse,ca. 5% er underlagt hjemfall Det er ikke hjemfall på kommunaleide kraftverk idag.

Men det er dette EFTA-domstolen nå har uttalt at strider mot EØS-avtalen. Det skal være like vilkår for private og kommunale eiere. Begrunnelsen er at Norge har markedsliberalisert strømforsyningen. 

Vi har dermed tre valg:
1.       Si opp EØS-avtalen og beholde hjemfallsregimet uendret.
2.       Gi opp hjemfallsretten
3.       Innføre hjemfall også for de kommunalt eide kraftverkene.

Det fjerde alternativet: å gjeninnføre lokal forsyningsplikt og selvkost er ikke mulig under EØS-avtalen.

Energiloven er blitt en del av EØS-avtalen gjennom senere direktiver og forordninger.  Gir vi opp hjemfallsretten, åpner vi for at de multinasjonale selskapene får råderett over vann-ressursene til evig tid.EFTA-dommen vil kunne bli et element i den forestående lokale valgkampen Da er det viktig å kunne skille valgflesk fra realistiske muligheter.Regjeringspartiene (Ap, SV, Sp) har avtalt å ikke rokke ved EØS-avtalen. Da gjenstår alternativ 2 og 3. Alt. 2 synes lite aktuelt for regjeringspartiene. Det er standpunktet til H og Frp. Siv Jensens ”løsning” på konflikten mellom å beholde nasjonalt eierskap og samtidig fjerne hjemfallsretten er at staten kjøper de kommunalt eide kraftverkene. Det er imidlertid tvilsomt om EU på sikt vil akseptere én eier av alle kraftverk. Det hemmer konkurransen og fri flyt av kapi
tal. Om ikke EU setter ned foten for statlig monopol, vil vår egen konkurranselov gjøre det.Det er et spørsmål om ikke alt. 3 vil møte samme argumentasjon som Siv Jensens forslag, fordi hjemfall innebærer at alle kraftverk etter hvert får én eier. Åslaug Haga, Sp vil lande på en variant av alt. 3. Hun vil sannsynligvis foreslå at at kommunale og private eiere skal kunne sitte med en viss eierandel, eventuelt få en betydelig kompensasjon, når hjemfall inntrer. Konsesjonstiden vil sannsynligvis forlenges til 75 år og gjelde f.o.m. lovens ikrafttredelse.  Mye vil kunne skje i løpet av disse 75 årene.

Her er Vannbevegelsens spådom:

1.       EU aksepterer nytt hjemfallsregime som omfatter kommunalt eide kraftverk.
 

2.       Hjemfall inntrer etter 75 år fra den nye loven trer i kraft.
 

3.       Kraftprisene sørger for gode inntekter til de kommuner som eier kraftverk. Kommunene vurderer derfor ikke salg.
 

4.       Det strammes inn på økonomiske overføringer til kommunene. En periode blir det fortsatt lukrativt å eie kraftverk.
 

5.       Det bygges nye atomkraftverk og gasskraftverk i Europa.

6.       I Norge bygges det gasskraftverk og vindmølle-parker. Statkraft m.fl. bygger ut de vassdrag NVE har ”forhåndsgodkjent” og lagt ut som aktuelle for utbygging på hjemmesiden sin www.nve.no

7.       Samtidig fortsetter fokuset på energisparing og energiknapphet.

8.       Det blir overskudd på kraft i det europeiske markedet. Prisene synker. (Norge har hatt overskudd på kraft de siste 30 år.)

9.       Kommunene tjener ikke lenger så mye på kraftverkene. De kommuner som har solgt og investert i andre sektorer oppnår større fortjeneste.

10.   Markedsliberalistene hevder at konkurranse er årsaken til lavere priser.

11.   Kommunene vurderer salg av kraftverk grunnet mangel på inntekter. Det argumenteres med at verdien på kraftverkene synker ettersom hjemfall nærmer seg. Det blir om å gjøre å selge snarest mulig.

12.   I mellomtiden har Vannrammedirektivet sørget for at konsesjonene for drikkevannsuttak er gitt til kraftverkene med ”helhetlig vannforvaltning” som begrunnelse.

13.   De store kapitalinteressene står klar til oppkjøp av kraftverk med drikkevannskonsesjoner.

14.   Innen 75 år er gått (og hjemfall skulle inntre) har EU sagt klart fra om at hjemfall hindrer konkurranse, etableringsrett og fri flyt av kapital.
Den norske befolkning kan si farvel til råderetten over drikkevann og vannkraft for all fremtid.Vannbevegelsen ser ingen annen løsning enn å si opp EØS-avtalen. Alt annet blir spill for galleriet.

(Medlemskap i VANNBEVEGELSEN kan tegnes ved å betale inn medlemskontingenten til konto 1254.05.18244.

VANNBEVEGELSEN, Buerstranda 6, 3234 Sandefjordkr.    250  vanlig medlemskap, kr. 100 for studenter o.l., kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter.)

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Vannposten 37

   KONKURRANSEUTSETTING      forutsetter offentlig ansvar for vannforsyningen Mange synes å tro at offentlig ansvar for vann-forsyningen hindrer privatisering og/eller kommersi-alisering. Så enkelt er det ikke. Organiseringen av vannforsyningen i Norge taler for det motsatte. Veien til helvetet er brolagt med gode forsetterLundteigen og Veum, stortingsrepresentanter fra Sp, har  (sikkert i beste hensikt) fremmet et forslag om  utredning av Lov om offentlig vannforsyning. Vi har i tidligere Vannposter vist til negative konsekvenser av en slik lov. Se Vannposten nr. 26/2006 og 33/2007.  En lov om offentlig vannforsyning er ingen garanti mot privatisering – snarere tvert imot! Fakta om norsk vannforsyning

1. De fleste vannforsyningene i Norge er ”private” i den forstand at de er bygget opp og eid av abonnentene – uten offentlig innblanding. De er hovedsakelig organisert som samvirker. Som eksempel kan nevnes Vestvågøy kommune med ett kommunalt vannverk og 15 ”private” samvirker. Det finnes mellom 3.500 og 5.000 ”private” samvirker i Norge.

 2. De ”offentlige” vannforsyningene er i fåtall, men de er størst. Disse eies imidlertid også av abonnentene, men forvaltes av kommunen. Det er rundt 400 vannforsyninger i kommunal regi. 3. Det er en utbredt misforståelse at vannforsyningen er en del av kommunebudsjettet. Det er den ikke. Det har ingen betydning for kommuneøkonomien om vannavgiftene økes eller senkes, om vi sparer på vannet eller bruker så mye vi vil. Om vi sparer på vannet, blir det ikke mer penger til andre formål. 4. Når det påstås at utskifting av ledningsnett m.m. ikke har vært prioritert av politikerne, er det desinformasjon. Det er Rådmannen/teknisk etat som foreslår nivået på vannavgiften og dermed utskiftingstakt o.a. Politikerne stiller stort sett ikke spørsmål til forslaget. Mange politikere er heller ikke klar over at vannforsyningen ikke er en del av kommuneøkonomien.  5. Husholdningenes forbruk har ingen betydning for tilgjengelig vannmengde. Norge kan i prinsippet og uten problemer levere drikkevann til hele jordens befolkning. I Norge brukes hovedsakelig overflatevann (innsjøer og elver). Her er det lett å registrere om det er lite vann eller ikke. Coca cola tapper for eksempel 1 million m³ vann (1 milliard liter) årlig fra Glomma. Når det innføres vanningsrestriksjoner skyldes dette hovedsakelig pumpekapasiteten – ikke mangel på vann. 6. Det presses i dag på for å
utnytte grunnvann. Her er det straks vanskeligere å forhindre overutnyttelse. Fyresdal kommune leverer grunnvann til Coca Cola. Kontrollen er ikke bedre enn at NVE har bedt Vannbevegelsen(!) gi beskjed om tappingen er høyere enn tilførselen.

7. Det offentlige har ingen plikt til å levere vann. Det er opp til innbyggerne å sørge for vannforsyning. Så er det også slik at det finnes vann nær sagt hvor som helst, enten overflatevann eller brønnvann.

 8. Det er press på de ”private” samvirkene for å gå over til kommunal vannforsyning. 9. Kommunal vannforsyning kobles sammen til store vannforsyningsområder, og blir stadig mer attraktive for de multinasjonale selskapene.  Områdene rundt indre Oslofjord er i dag forbundet med hverandre i et sammenhengende nett, rundt og over fjorden: Nedre Romerike Vannverk – Oslo – Asker og Bærum – Glitre – Vestfold interkommunale vannverk og Movar i Østfold m. fl. 10. Det arbeides for å forby private brønner. Ingen rett til konkurranseutsettingSom nevnt har det offentlige ikke plikt til å levere vann. Fordelen ved at det offentlige ikke har ansvar for vannforsyningen er at myndighetene heller ikke har noen rett til å konkurranseutsette den. Men i det øyeblikket ”det etableres et norsk lovverk som slår fast at vannforsyningen skal være et offentlig ansvar og at dette ikke kan overlates private”, slik kravet fra LO var i 1. mai-toget, vil vannforsyningen også kunne konkurranseutsettes.  Hvorfor? Så lenge vannforsyningen er innbyggernes eget ansvar og eies av abonnentene har kommunen ingen rett til å konkurranseutsette den. Vannforsyningen forvaltes av kommunen/politikerne, men den er ikke deres ansvar, derfor kan de ikke skalte og valte med den som de vil. Det gjøres allikevel, fordi abonnentene er uvitende om sitt eierforhold.Får vi derimot en lov om offentlig ansvar for vannforsyningen, stiller saken seg annerledes. Med ansvar følger rettigheterBlir vannforsyningen kommunens ansvar, får kommunen samtidig visse rettigheter. Den kan for eksempel velge å konkurranseutsette driften. Vestvågøy kommune et eksempelVestvågøy kommune har én kommunal vannforsyning og 15 ”private” vannverk. Kommunen har laget en hovedplan for de ”private” vannverkene. Tanken er blant annet at kommunen skal overta vannverkene og/eller få abonnentene over på offentlig vannforsyning. Samtidig er det foreslått at vannforsyningen konkurranseutsettes.De multinasjonale selskapene er ikke interessert i de små vannforsyningene. Men de vil gjerne overta de offentlige. Jo større, desto mer interessante for kapitalinteressene. Med Lov om offentlig vannforsyning 1.       er det fritt frem for konkurranseutsetting. 2.       Konkurranseutsetting forutsetter fortjeneste.  3.       I neste omgang kommer kravet til fri flyt av tjenester, kapital og etableringsrett.4.       Retten til vann er allerede salgbar.5.       Det arbeides for å forby egen brønn.6.       Da er det ingen vei tilbake; de multinasjonale selskapene har kontrollen over vannet. De har forberedt seg i lang tid. De mangler bare de juridiske formaliteter. Men dem hjelper LO, KS, NORVAR, Lundteigen og Veum dem med. Alternativet til en lov om offentlig vannforsyning er en Lov om vannsamvirker.   Ingen skal kunne eie vannet.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Vannpostens utgave 38

VANNKRAFT I FOLKETS EIE?–          Hvem lurte hvem med EØS-avtalen?–          Regjeringens provisoriske anordning–          Hvem lurer hvem i dag? Regjeringens provisoriske anordningNorge tapte, som kjent, saken om hjemfallsregimet for  vannkraftverk i EFTA-domstolen i august i år.Som svar har regjeringen innført en provisorisk anordning (med umiddelbar virkning) inntil tilsvarende lov eventuelt vedtas av Stortinget. Hovedtrekkene i den provisoriske anordningen er:

1. Det skal ikke gis nye konsesjoner til private eiere. Unntatt er alle småkraftverk (alt under 20GWh).
2. Eksisterende konsesjoner skal ikke kunne forlenges gjennom såkalt foregrepet hjemfall.
3. Private investorer skal fremdeles kunne eie 1/3 av ”offentlige” vannkraftverk.
4. Avtaler inngått med andelslag/samvirker er ugyldig

Selv om den prosentvise andelen av privateide hjemfallsbelagte kraftverk er liten, eier allikevel Hydro,  Elkem og Hafslund de største vannkraftverkene i Norge. Hydro har også sørget for foregrepet hjemfall på et av de største, Nye Tyin, slik at dette ikke vil hjemfalle til staten før om nærmere 60 år.  Offentlig eierskap?EFTA-dommens premisser aksepterer at offentlig eierskap kan være et mål i seg selv. Regjeringen hevder at dens provisoriske anordning oppfyller et slikt krav. Men er det tilfellet?1/3 av de store kraftverkene vil fremdeles kunne eies av private – etter hjemfall. I tillegg har myndighetene lagt forholdene til rette for privat utbygging av småkraftverk, tilsvarende ½-parten av norske husholdningers forbruk.  Statkraft er et aksjeselskap. Skal 1/3 av aksjene kunne eies av Fortum, Vattenfall og E.ON?  Statkraft er engasjert i utbygginger i en rekke land. Vil EU akseptere Statkrafts utenlandsinvesteringer uten tilsvarende investeringer for fremmed kapital i Norge? Eller overlater EU saken til Verdens Handelsorganisasjon (WTO)? Begge har fri flyt av kapital som målsetting. Regjeringens provisoriske anordning kan vanskelig kalles offentlig eierskap
 Ny energilov 1991Som Olje- og energiminister i Syse-regjeringen la Eivind Reiten (Sp) frem forslag til ny Energilov. Den ble vedtatt 29. juni 1990 og trådte i kraft under Gro Harlem Brundtland et halvt år senere. Den nye loven avskaffet leveringsplikt på strøm, og innførte et markedsliberalistisk kraftregime.  I overensstemmelse med at strøm heretter var definert som handelsvare ble Olje- og energidepartementet under Gro Harlem Brundtlands regjering slått sammen med Handels- og næringsdepartementet (1992). Finn Kristen-sen gikk over fra å være Olje- og energiminister til Nærings- og energiminister. 4. oktober året etter tok Jens Stoltenberg over departementet. Norsk vannkraft var kommersialisert i god tid før EØS-avtalen ble vedtatt.  Visste ikke Gro og Jens at strømmen var blitt vare? Forsto de ikke at EØS-avtalen gradvis vil omfatte alle områder som er kommersialisert? EØS-avtalen omfatter fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital….  Norsk vannkraft var kommersialisert før EØS-avtalen ble vedtatt. Hva med fri flyt av kapital ? Den provisoriske anordningen forskjellsbehandler offentlig og privat kapital: Private kan eie 1/3, det offentlige 2/3. Det er ikke offentlig eierskap og løser ikke utfordringen med fri flyt av kapital. Og hvorfor gjøre samvirker ulovlige?  Bull-shit?Det er fremsatt ønske om at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skal se nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen.  Spørsmålet er om Stortinget ble lurt, da det ble hevdet at Hjemfallsretten til vannkraftverkene ikke ville bli berørt av EØS-avtalen. EØS-avtalen ble fremforhandlet og vedtatt under Gro Harlem Bruntlands regjering. Jonas Gahr Støre var sekretær for rapporten som lovte at hjemfallsordningen ikke ville bli berørt av EØS-avtalen. Henrik Bull, en av EFTA-domstolens dommere, som dømte hjemfallsretten ulovlig, var regjeringens fremste juridiske ekspert i EØS-forhandlingene. Lurte de Stortinget trill rundt?Hvem lurte hvem?Foruten omorganiseringen av Nærings- og handels-departementet og Olje- og energidepartementet, var det en voldsom utskifting av statsråder gjennom hele den siste Brundtland-perioden. Det gjør det vanskelig å vite hvem som burde forstått hva. Både utenriksminister, energiminister og justisminister ble skiftet ut, enten like før eller like etter EØS-avtalen ble vedtatt. Men at noen måtte vite og at andre burde ha forstått synes innlysende.  Spørsmålet er om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tør stille tidligere og nåværende kolleger til ansvar. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har 9 medlemmer. Det kreves 3 medlemmer for å sette i gang en undersøkelse. Men er det rimelig å anta at et eventuelt forslag får mer enn to stemmer? De kan komme fra Inge Ryan (SV) og Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). De tilhører imidlertid regjeringssamarbeidet, som er basert på ikke å rokke ved EØS-avtalen. De øvrige medlemmene av komiteen er EØS-tilhengere. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er ikke opprettet for å forsvare partipolitiske standpunkter. Komiteen skal sikre at landets konstitusjon ikke blir overtrådt. Men det gjenstår også å se hvilket mandat en eventuell undersøkelsesgruppe får. Blir det så snevert at ingen vil bli stilt til ansvar? Medlemskap i VANNBEVEGELSEN kan tegnes ved å betale inn medlemskontingenten til konto 1254.05.18244. VANNBEVEGELSEN

Buerstranda 63234 Sandefjord

 Medlemskontingent: kr. 250.  Husk navn, adresse og e-post!100 for studenter, 1.500 for organisasjoner og bedrifter.